Jeg husker det så veldig godt, det stolte øyeblikket da jeg flyttet for meg selv for første gang. Jeg var 18 år, og hybelen jeg skulle bo på var hele 10 kvadratmeter. Jeg husker hvordan det var å pakke livet (eller i hvert fall deler av det) ned i bokser og søppelsekker, flyttekaos, og gleden over det nye som stod for tur. Man skulle leve på egenhånd, bestemme selv og oppleve noe nytt og spennende. Fire pappesker, seks søppelsekker med sko og klær, en seng og et nattbord, og det jeg manglet kunne jeg få for to tusen kroner på Ikea. Det var stort, og livet smilte til meg som aldri før!
Slipp flyttekaoset
Det skjer bare én gang i livet at du flytter for deg selv for første gang, og det er en opplevelse du ikke glemmer så lett. Alt skulle bli akkurat slik jeg selv ville at det skulle være, ingen andre kunne bestemme over meg. Hva kaster jeg, hva tar jeg med meg? Valgene reflekterer den jeg var og den jeg er, og ikke minst, den jeg ønsket å bli.